Her kommer det mye interessant frem, John Harry - som faktisk bygges opp under av flere ting som antagelig kommer i en dokumentar på "Verydisco" eller "National Hypothetic" om kun kort tid. Nyere historisk forskning viser jo at en av de klare årsakene til at Wehrmacht fikk bank på den ene fronten etter den andre etter felttoget i Europa nå er kommet frem i lyset. Og her kommer både 181 og forgjengeren Type 82 inn i bildet på flere måter.
Hittil ukjent alliert arkivmateriale har dukket opp som bekrefter mistanken mange har hatt, Kübelwagen-konstruksjonen hadde en fatal konstruksjonfeil. Dette var noe de allierte fikk rede på like før årsskiftet 1942-43, som følge av dyktig men risikabel "humint" fra "La Resistance" som hadde klart å få på plass en agent hos F.A.Porsche. Den franske agenten som forøvrig gikk under dekknavnet, Josephine Cabriolette, hadde fått innpass i anretningen i kantinen hos Porsche og var i ferd med å servere den andre runden med Sauerkraut und Pumpernickel på det tradisjonelle julebordet. Hun var ferdig med en langside og skulle runde bordenden da hun oppdaget at gamle Ferdinand selv hadde skriblet noe på en serviett. Hun dro ikke umiddelbart kjennskap på hva rablingen forestilte, men ante at dette var "krutt" og reagerte resolutt, og i et ubevoktet øyeblikk byttet hun servietten ut med en ren og pen. Ferdinand selv oppdaget ikke dette før det var for sent, men må åpenbart ha slått tanken fra seg og glemt hele årsaken til ideen han fikk.
Problemstillingen han hadde fått rapporter om var nemlig at hæravdelingene på østfronten og Rommels raskt fremrykkende styrker i Nord-Afrika hadde store tap av nettopp Type 82
http://www.youtube.com/watch?v=-4LpWmvCW88 og personellet som ble fraktet i dem. Årsaken var at de utgjorde åpenbare og tydelige mål for de alliertes ildgivning. Den høye siluetten på den lille kantede vognen ble et stadig større problem etterhvert som det gikk opp for både britene og russerne som tidlig hadde "knekket koden". De tyske soldatene tryglet tjenestevei om enkle inngrep som kunne redusere faren for å bli skyteskive for allierte skuddsalver.
Det pussige med denne tilsynelatende ubetydelige handlingen var at den ellers meget oppegående Ferdinand hadde nevnt sin ide i en bisetning til en av sine fremste ingeniører som satt ved bordet, men også han glemte både problemstillingen og løsningen. En medvirkende årsak kan være det som står i rapporten fra den franske servitrisen, nemlig at hun serverte "viel zu viel Scnaps" (noe som igjen ledet til at hun ble tildelt "Croix Victoire" av General og senere president De Gaulle etter at tjenesten var utført). Servietten ble smuglet ut sammen med andre dokumenter via Frankrike og over til MI5 som analyserte skribleriene. Konklusjonen var at ideen Dr. Porsche hadde kommet opp med var like revolusjonerende i sin enkle genialitet som V2-raketten som kom senere, og ble betraktet som Cosmic Top Secret bevismateriale i en årrekke. Selv i den hastige rettssaken mot Dr. Porsche i 1945 ble dette ikke så mye som nevnt, fordi allierte myndigheter var overbevist om at dette var noe som måtte unntas offentligheten i overskuelig fremtid.
Sånn gikk det imidlertid ikke - igjen tok historien en ny vri. Ingeniør Wilhelm Schpindel hadde unnsluppet straff etter krigen fordi det ikke kunne knyttes noen avgjørende konstruksjoner av betydning for krigsinnsatsen til hans navn. Snarere tvert i mot får en vel heller si - som 3. ing. på "Abteilung verwendung des Verschiednes Materialen" eksperimenterte med materialer som mange mente ikke hadde livets rett, men forsøkte likevel å designe flere spennende innretninger som i senere tid har fått omtale i ulike fora. Noen ble innført mens de fleste andre ble kassert av Dr. Porsche selv, som ved flere anledninger både blåste i barten og himlet med øynene samtidig. En girspake i det revolusjonerende vektbesparende materialet kalt bakelitt ble faktisk prøvd ut på chassisnr. 34298 til 34343, men ingen av disse skal ha sett krigsinnsats. Årsaken er ikke nevnt. Før dette hadde finner vi fra samme arkivat chassisnr. 28956 til 28986 ble utstyrt med "Sonderreifen" produsert med (pussig nok!) norsklevert (fra Lom) kasein, og alle disse 30 kjøretøyene ble levert til SS Einsatzgruppe "Riechen" som opererte utenfor Stalingrad. De hardt pressede styrkene jublet da de fikk de sårt trengte vognene levert, men gleden den første uken ble raskt avløst av bitter fortvilelse da det viste seg at kasein ikke var videre egnet til formålet og hele avdelingen måtte trekkes ut på grunn av sterke hallusinasjoner om NRF* og relaterte produkter.(se fotnote)
Onde tunger vil ha det til at nettopp Ing. Schpindels kostnadskrevende kreativitet ledet frem til de dårlige tidene for Porsche, og det ble spekulert mye i bakgården på hans Werkstatt om den unge Wilhelm faktisk var en av "dem". Av medarbeidere ble han senere skildret som både tankefjern og drømmende, men Dr. Porsche hadde selv hentet den unge ingeniøren og hans posisjon var derfor trygg selv i de harde krigsårene.
Freden kom som kjent i -45 og etter noen år uten verken Kraut, Kartoffeln eller Knakkwürst på bordet fikk Schpindel uansett sent i 1955 et postkort fra en fetter som hadde emigrert til først Uruguay og siden til Brasil. Mens han sparket i grusen på Ipanema fikk fetteren Reinhardt Riesenklein et plutselig innfall av familiesavn og kom på at han hadde en slektning hjemme i Bayern. Dagene på den to år gamle Volkswagen-fabrikken falt seg lange for Riesenklein som tilfeldigvis også var ingeniør med produktutvikling som fagfelt. Han hadde fått med seg noen av ryktene om fetterens kreativitet men ante ingenting om konsekvensene av hans innfallsbaserte virksomhet. Derfor inviterte han sin slektning over til som han ordrett skrev på kortet "ein Kreativ Sammlung", senere kalt Workshop i den angloamerkanske del av verden eller på godt norsk Idedugnad.
Ing. Riesenklein hadde med seg skisser med til en sportslig konseptbil, siden han tidlig så behovet langs strandpromenaden. Schpindels reaksjon bar et tydelig preg av begeistring og han utbrøt umiddelbart at karosseriet i såfall burde produseres i det etter hans mening fortsatt revolusjonerende stoffet bakelitt, snarere enn kasein - som han nok heller ville benyttet i komponenter i girkasse, motor og hjuloppheng. De to fetrene var straks på bølgelengde etter mange års atskillelse og satte seg med høye kneløft til tegnebordet. Da Riesenklein med iver brettet ut servietten med skissen av sportsbilen fikk Schpindel et voldsomt flashback til en julemiddag med nogo attåt der han hadde sett for øynene sine en innretning som selveste, og på dette tidspunktet avdøde, Dr. Ing. Porsche hadde vist ham. Med oppspilte øyne og stemmen i fistel så han konstruksjonen som i et klarsyn og etter litt rabling på en ny serviett så de begge nytten av Porsches forgangne ide. I felles beundring for gamle Ferdinand ble de to enige om "von uns keinen Sportliches Wagen ohne".
Da
etter et drøyt tiår (FFWD!) så dagens lys var mange av Schpindels ideer nok en gang prøvet ut og hoderystende konstaterte ledesen hos "VW do Brasil" at historien gjentar seg. Ett eneste element brakte imidlertid Schpindel inn i prosjektet som kom i serieproduksjon, og han tok selv æren for denne ettersom flashbacket ikke kunne patentrelateres til andre enn ham selv. Fetteren Riesenklein var med på det avtalte spillet og holdt tett om dette frem til dødsleiet i -75 da hans siste bakelittinfiserte åndedrag inkluderte "Zenkungsätze für das Volk produzieren". Schpindel var den eneste som oppfattet dette babbelet, men tenkte ikke noe videre over hva den nå døde fetteren hadde sett for seg. Nedbrutt etter fetterens alt for tidlige død, og at bare en av hans ideer ble benyttet, og at denne ikke engang var hans egen, humpet han nordover i sin etterhvert slitte Volkswagen Escarabajo og endte opp som hippie på stranden i Santa Ana, California. Han var dessverre noen år for sent ute til å "treffe bølgen" og vakte ubetinget oppmerksomhet der han ruset dasset rundt med langt hår, bakelittgitar på ryggen og egenproduserte sandaler av et annet stoff som han også hadde vært (litt for) mye borti kalt kasein. På tross av den sterke eimen av bakelittinfisert fotsvette blandet med ostestoff, ble han påspandert en drink av en fremadstormende forretningsmann som hadde hevet øynene da Schpindel hadde sittet for seg selv og klimpret en egenkomponert og dårlig fremført bluessang der ordene "Volkswagen" og "bakelitt" stadig ble gjentatt.
Forretningsmannen drev selv med Volkswagen om enn på siden av det offisielle, og de to var raskt på bølgelengde. Hele historien ble ikke brettet ut, men det ble derimot en krøllet og falmet serviett som hadde lagt i hippiens kjortellomme i flere år. Joe (forretningsmannen) så med anerkjennelse på servietten og nikket betenkt mens han stakk en neve dollar i hippiens lomme. Ikke lenge etter var produktet klart, men forretningsmannen gikk for et annet materiallvalg enn hippien hadde insistert på.
Bildet viser Schpindel da han først gang fremførte sin sang med stor optimisme og tro på konseptet
I dag er det flere som produserer disse innretningene løse og de leveres også komplett installert i forstillinger verden over. Det tok altså flere tiår før den geniale konstruksjonen kom i produksjon og revolusjonerte hverdagen for et stort antall både vanlige mennesker og ingeniører...
http://www.regenstadt.com/nucleus/?itemid=362
Det var vel det meste som er å si om Ing. Schpindels liv og virke - for kildehenvisninger henvises forøvrig til søkefunksjonen din. Lykke til!
* NRF mer info @
http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_r%C3%B8dt_fe
